Hvor mange forskjellige svart-hvitt-filmer trenger verden egentlig? I virkeligheten er mange av produktene svært like - eller til og med identiske (på grunn av såkalt "rebranding"). Ilford XP2 Super 400 er en filmtype som er den eneste (gjenværende) i sin klasse. Dette skyldes at det er en svart-hvitt-film som egentlig er basert på fargeteknologi. En fargefilm som er helt fargeblind - og derfor en svart-hvitt-film. Hvis dette virker forvirrende, la meg forklare litt nærmere.
Ilford XP2 Super 400 fungerer godt til gatefotografering på grunn av den høye ISO-verdien. Dette bildet fra Stefansplatz i Wien er tatt med et Bronica SQ-Ai-kamera og XP2 Super i 120-format. ©Bjørn Joachimsen.
Ilford XP2 Super 400 er en videreutvikling av XP1 som ble lansert tidlig på 1980-tallet. Dette er film som er fremkalt med fargekjemikalier - den velkjente og utbredte C41-prosessen som i dag er den dominerende fargeprosessen for negativfilm i alle deler av verden. Det er nettopp dette som er styrken til XP2 Super 400. Fordi den bruker C41-prosessen, kan den fremkalles i alle vanlige fotolaboratorier, også med timefremkalling. Fremkalling er dermed både tilgjengelig, rimelig og mulig å få gjort raskt.
Nattfotografering med Ilford XP2 Super ved Stefansdom i Wien. Dette bildet er tatt med et Bronica SQ-Ai mellomformatkamera og et 180mm Zenzanon PS-teleobjektiv. Jeg måtte bruke stativ til dette bildet, men når jeg jobber med 35mm speilreflekskameraer og 1,1,4/50mm-objektiver, kan jeg ofte jobbe håndholdt med XP2 Super 400 om natten. ©Bjørn Joachimsen
Filmen kjennetegnes av svært gode bildeegenskaper. Den har svært høy skarphet og eksepsjonelt fine korn. Selv om den kjemiske sammensetningen og fremkallingen er helt annerledes, kan bildeegenskapene sammenlignes med Ilford Delta 400 (som er fremkalt med standard svart-hvitt-kjemi).
Ilford XP2 Super 400-filmen gjengir blå himmel veldig fint når den brukes med et oransje filter. Dette bildet er tatt med et Bronica SQ-Ai mellomformatkamera og et Zenzanon PS 1:4/40mm-objektiv. ©Bjørn Joachimsen.
Jeg har brukt Ilford XP2 Super 400 flittig i flere år, både med mellomformatkameraer og småformatkameraer. Filmen leverer kvalitet hver gang, og på grunn av den høye følsomheten på ISO 400 har den et svært bredt bruksområde. Kontrasten er moderat, noe som gjør den godt egnet til skanning. I utgangspunktet er skanning den mest attraktive reproduksjonsmetoden for denne filmen. Den har en betydelig fordel når det gjelder skanning sammenlignet med tradisjonell svart-hvitt-film. Mange filmskannere har en såkalt "infrarød støv- og ripefjerningsfunksjon". Det betyr at skanneren registrerer ujevnheter på filmoverflaten og at skannerens programvare automatisk "retusjerer" disse. Dessverre fungerer ikke denne teknologien ved skanning av "ekte" svart-hvitt-film fordi det oppstår forstyrrelser i bildesølvet. Her kommer fordelen med XP2 Super 400. De ferdige negativene består ikke av bildesølv, men av fargenøytrale pigmenter. Det betyr at infrarød støvfjerning kan brukes i skanneprosessen. Resultatet er skannede bildefiler som ikke trenger manuell retusjering i etterbehandlingen.
Leopoldstadt, Wien. Mamiya 6MF, Sekor 1:3,5/75mm objektiv med Ilford XP2 Super 400. ©Bjørn Joachimsen.
Siden medaljen alltid har en bakside, er det også på sin plass å nevne ulempene med XP2 Super 400 sammenlignet med tradisjonell svart-hvitt-film. Den mest åpenbare ulempen er at du ikke kan påvirke negativets toneskala og kontrast ved å velge ulike typer fremkallere og blandingsforhold, eller ved å øke eller redusere fremkallingstiden. Det unike med tradisjonell svart-hvitt-teknologi er at man kan justere ulike parametere som eksponering, fremkalling, fremkallingstid, blandingsforhold, agitering osv. for å få negativer med akkurat de egenskapene man ønsker. Dette er spesielt nyttig hvis du ønsker å forstørre bildene i mørkerommet. Du vil helt sikkert få gode resultater med XP2 Super 400 når du forstørrer i mørkerommet, ikke minst hvis du bruker de flotte Ilford Multigrade-papirene. Men mørkeromsentusiaster er nok ikke den primære målgruppen for denne filmen. Den egner seg best for analoge fotografer som ikke fremkaller selv, og som ikke ser behovet for å bruke fremkallingsprosessen for å få frem visse toneegenskaper i det ferdige negativet. Hvis du vil presse den, fungerer den også veldig bra, bare husk å fortelle laboratoriet hvilken ISO lysmåleren stod på da du eksponerte filmen, slik at den får riktig fremkallingstid. Det nytter ikke å trekke filmen, det vil si eksponere den på en lavere ISO og redusere fremkallingstiden tilsvarende. Hvis du ønsker å gjøre dette, vil f.eks. Ilford Delta 400 være et bedre alternativ. Du kan imidlertid også senke ISO til 200 og fremkalle filmen på vanlig måte. (Hvis du forkorter fremkallingstiden i C41-prosessen, kan det lett gi ujevne resultater og ujevn fremkalling). Filmen blir litt overeksponert, noe som gir flere detaljer i de mørkeste områdene. Høylysene blir imidlertid ikke utbrent. Det anbefales ikke å stille inn ISO lavere enn 200 med XP2 Super 400.
©Bjørn Joachimsen.
Hvis du vil fokusere mer på fotograferingen enn på mørkeromsarbeidet, er XP2 Super 400 et svært godt alternativ som gir skarpe og finkornede negativer med god tegning fra det mørkeste til det
Bildene i denne artikkelen er tatt i Wien med Mamiya 6MF og Bronica SQ-Ai med Ilford XP2 Super 400.
Les mer om vår ambassadør Bjørn Joachimsen her.