Vi bruker ofte pengene best når vi investerer i objektiver av bedre kvalitet. Det er stor forskjell på billig og dyrt glass. Spesielt konstruksjonen av gode objektiver gjør en stor forskjell. Mer om det senere. Cine-objektiver er vanligvis svært kostbare og tunge sammenlignet med objektiver som brukes til vanlig fotografering. Men hvorfor? Det er flere grunner til at det er lurt å investere i et cine-objektiv. Her er noen av dem i rekkefølge etter viktighet (min personlige rekkefølge):
- Bildekvalitet
- Fokus
- Håndtering
- Blender
- Størrelse
- Konstruksjon
- Pris
1. Bildekvalitet
For det første, la meg knuse en myte om “Det beste objektivet”. Det finnes ikke noe “beste objektiv”. Det beste objektivet er det som passer til det bildeuttrykket og den følelsen du ønsker for produksjonen din. Det kan være et moderne objektiv, eller et gammelt vintage- objektiv som gir deg et spesielt utrykk. Denne artikkelen vil imidlertid fokusere på moderne cine-objektiver.
Mange vil si at bildekvalitet er en av de største forskjellene når du skal velge et cine-objektiv. Men jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Det er egentlig ikke så store forskjeller på et godt fotoobjektiv og et cine-objektiv hvis vi ser på skarphet og bildekvalitet. Men når du går for et bestemt utrykk, er det en helt annen sak. Filmfotografer vil gå for forskjellige cine-objektiver etter hvordan de er. Kontrast, skarphet, dof, blenderåpning, og mer er viktige faktorer når de velger riktig objektiv. Når du legger 2-3000 euro på bordet for et cine-objektiv, vet du selvfølgelig at glass- og bildekvalitet er ok. Alle objektivene i denne artikkelen dekker 8K, noe som betyr at de også er en investering for fremtidige kameraer, uansett om du har en Super 35, fullformat eller en enda større sensor. Nedenfor finner du sensordekningen for Tokina Vista-objektivene:
2. Fokus
Med cine-objektiver har du alltid en meget presis manuell fokuskontroll, og det skyldes den lange fokusavstanden. Dette er en veldig viktig funksjon ved de fleste cine-objektiver. I praksis betyr det at du må dreie mye på fokusringen for å komme fra nærfokus til uendelig fokus. F.eks. på Tokina Vista er det et 300-graders fokuskast. Det betyr at du kan gjøre meget presis fokusering. Mange moderne objektiver for fotografering fokuserer “by wire”, noe som gjør manuell fokusering vanskelig.
Når vi snakker om fokusering, må vi snakke om Focus Breathing. Focus Breathing er et problem som forekommer på en rekke forskjellige objektiver, og det kan påvirke arbeidet ditt negativt i visse situasjoner. Focus Breathing, noen ganger også kalt lens breathing, oppstår når du skifter fokus fra f.eks. nærfokus til uendelig fokus. Når du gjør dette på vanlige fotoobjektiver, vil du som oftest oppleve en endring i synsfeltet. Endringen på cine-objektiver er minimal, hvis noe i det hele tatt.
Som nevnt ovenfor er de tydelig merkede fokusskalaene på begge sider av objektivene viktige når du jobber på siden av kameraet, slik som kameraassistenter og fokus-pullere gjør. Det er viktig at de kan se markeringene på hver side av objektivet. På mange cine-objektiver er markeringene laget med en selvlysende skrift som lyser i mørket, noe som gjør det mulig å foreta en praktisk kontroll og betjening, selv i mørke omgivelser.
3. Håndtering
Når du går for et cine-objektiv, er håndtering en av de viktigste faktorene. Objektivdiameter nevnes ofte, for når du er på en større produksjon, har du ofte kameraer med mattebokser som må sitte tett på objektivet, slik at det ikke kommer noe strølys gjennom. Med cine-objektiver har du samme diameter på alle objektivene, 114mm for å være nøyaktig. Det betyr at du kan svinge bort matteboksen, bytte objektiv og svinge den tilbake, og alt passer.
Det samme gjelder fokus, blenderåpning og zoomutveksling på objektivene. De er plassert i samme posisjon på alle objektivene, noe som igjen gjør det enkelt og raskt å bytte objektiver på settet. Plasseringen er veldig godt illustrert i bildet nedenfor fra Tokina Cinema med deres nye Tokina Vista-serie. For å bytte objektiv, må ethvert montert følgefokus dreies, manuelt eller fjernstyrt, det monterte objektivet må fjernes, og på med det nye, før du svinger tilbake fokusgir.
Utvekslingen på cine-objektiver er industristandard. Industristandarden tilsvarer 0,8 MOD, som refererer til avstanden mellom tennene på girhjulet. Utstyret kan brukes til manuell følgefokus, som ofte kan rigges med en følgefokus-kontroll som gjør det mulig for en person som kalles «focus-puller», å foreta fokuseringen ved siden av kameraoperatøren. Du kan også montere en fokusmotor, som kan styres fra et tilbehør på kamerariggen eller eksternt med riktig trådløst utstyr. Når du bruker fokuskontrollen, ser du årsaken til de tydelig merkede fokus/iris/zoom-skalaene på begge sider av objektivene som jeg kommer tilbake til.
Xeen Anamorphic 50mm T2.3 rigget med fjernstyrt fokus og blendermotorer på et Sony Venice-kamera.
Noen objektiver som Xeen Meisters og Zeiss CP.3 har aktivert Lens Meta Data Recording, som gjør det mulig for kameraer å automatisk registrere de presise metadataene for objektivet. Dette gjør produksjon og etterproduksjon mer effektivt. På Xeen Meister (kun PL-montering) er det Cooke/i Technology-protokollen, og på Zeiss CP.3 kalles den ZEISS eXtended Data (XD).
4. Blenderåpning a.k.a. Iris
Når du snakker om fotoobjektiver vs. Cine-objektiver, er T-stopp (blendertrinn) vs. F-stopp en stor forskjell. På et cine-objektiv kalles den T-stopp (T = Transmission) og refererer til mengden lys som faktisk overføres, men på fotoobjektivet kalles den F-stopp som refererer til størrelsen på åpningen med referanse til objektivets brennvidde.
En annen forskjell mellom de to typene objektiver er den manglende blenderringen på de fleste moderne fotoobjektiver. Blenderåpningen styres via en av kameraskivene og på cine-objektivene har blenderåpningen eller iris sin egen bransjestandardiserte gir-ring på objektivet. Den samme standarden brukes på fokusringen og zoomringen hvis det er et zoomobjektiv.
Når du hører noen snakke om objektiver, vil du høre fotografer snakke om blenderåpningen og filmskapere vil snakke om Iris. De to er like, så det er ikke noe å bli frustrert over.
5. Størrelse
Som jeg nevnte under punkt 2 håndtering - størrelse betyr noe. Størrelsen på forsiden av cine-objektiver er ofte den samme på alle objektiver, uansett hvilken brennvidde. På Xeen Meister- og Tokina Cinema-objektivene nevnt lenger opp i artikkelen, er frontdiameteren alltid 114mm.
6. Konstruksjon
Når du kjøper et cine-objektiv, kjøper du ofte mye glass plassert i et meget solid hus. De fleste cine-objektiver føles veldig solide og er av meget høy kvalitet. Og det gjelder nesten alle.
En annen fordel med cine-objektiver er monteringen. I mange tilfeller har de utskiftbare fester inkl. de sterke PL-festene. Det betyr at du kan kjøpe et objektivkit for én kameratype og fatning, og deretter bytte festet hvis du får et annet kamera. Hvis du ikke vil endre festet, kan du bruke en adapter som gjør at du kan tilpasse deg nesten alle mulige fatninger.
7. Pris
Prisene varierer fra noen få tusen euro for et sett med Samyang Cine MKII 24, 35, 50 og 85mm T1.5, og over 20.000 euro for et sett med 5 Zeiss CP.3-objektiver til Xeen Meisters som vil koste deg 8.500 euro per stk., bare for å nevne noen alternativer.
Alt i alt, om du skal kjøpe et cine-objektiv eller noen få, er det et spørsmål om valg og hvor mye penger du vil bruke.
Jeg håper artikkelen min ga deg litt innsikt i cine-objektivenes verden. Dine prioriteringer kan være annerledes enn mine. Hvis du likte artikkelen min, ikke nøl med å dele den eller sende meg en melding hvis du har kommentarer til den.
Og vær så snill, uansett om du har foto- eller cine-objektiv, gå ut og ta bilder!
